Tikk, takk tiden går

Også fant jeg igjen bloggen min, og igjen ble jeg dødsflau over å finne igjen det jeg har skrevet om før. Det skjer hver eneste gang, så hvorfor jeg tør å begynne på denne på nytt igjen - aner ikke! Jeg bare vet at jeg gjør det..

Så ja, da sitter jeg her hjemme, har lest gjennom bloggen og rødmer sikkert som en annen tomat.

Ved siden av meg har jeg en tekopp, mobilen min og søpla fra tre klementiner. Jeg påstår nemlig at jeg er syk, døden nær faktisk, men egentlig har jeg bare litt vondt i halsen og kan til nød presse frem et host eller to.

Nå skal jeg finne meg noe å spise, på oppfordring av min fostermor som atter en gang påstår at "hvis du ikke spiser noe snart nå så kommer du til å forsvinne, Nina.." Hun skulle bare visst!